Julebordet gikk i hvitt, kongler og krystall. Skikkelig vinter!
Bordkortet er en kongle med ståltråd som holder selve navnekortet. (Klikk på bildet for å se det tydligere.)
Maten bestod av pinnekjøtt med poteter og kålrabistappe. Deilig!
Vi hadde besøk av en skjønn, liten nisse som bare var 140 cm høy... Men når jeg tenker meg om så er det vel normal størrelse på en nisse. 99 % av norske hjem får vel besøk av en UNORMALT HØY nisse... Ja, ja, nok om det...
Etter tips fra ei venninne, la jeg inn mobilnummeret mitt på hustelefonen, med teksten Julenissen. Jeg satte meg fnisende på vaskerommet noen dager før jul, og ringte hjemmenummeret vårt. Minstejenta sprang til telefonen og leste da på displayet: Julenissen!
"Julenissen ringer!!!" Brølte ho ut i stua. Mens da ho tok av røret sa ho forsiktig: ...Hallo...???
Med dyp røst og ubestemmelig dialekt spurte jeg henne om hun kunne dele ut gavene i år? Nissen hadde tidsproblemer. Ho svarte at ho var veldig sterk og hadde nisseklær på kottet, så det skulle gå helt fint... Og stolt utførte ho oppgaven!
Etter mange runder rundt juletreet var det tid for å åpne gavene. Det var et fjell av pakker! Senere var det gløgg, kaffi, likør, kaker og frukt. Jeg liker å sette alt på øya. Da får vi litt tiltrengt mosjon.
Dette bildet forteller mer enn tusen ord.
Noen av ordene er: Peiskos, varme, avslapping, lese blader, svibellukt, hjemmehygge og fri. Og med dette bildet pakker jeg sekken og drar til hytta! Vi kommer hjem på mandag. Da bytter jeg ut lusekofta med nyttårskjolen. For da skal vi på fest hos naboen!
Takker alle som jeg har blitt kjent med her i Bloglandia!
Takker for idèer og inspirasjon.
Og jeg ønsker dere alt godt i det nye året som kommer!
Stor klem fra Marit