Farvel pappa

 Min kjære, kjære pappa er død.

En kjærlig, trygg og stødig mann er borte. Det føles ekstra vondt siden han var så ung og hadde så mye ugjort. Han var sunn, sterk og frisk. Men usynlige kreftceller tok livet fra han.
Det har vært en lang og tung sykdomsperiode. Når en av dine nærmeste er dødssyk er det vanskelig å vite hva en skal prate om. Vi har grått mye og ledd mye sammen.  

 

 Bildet viser veien til mamma og pappa sin hytte. Pappa kalte hytta for Friheten.

Under begravelsen holdt jeg tale om pappa. Da sa jeg at  han nå har funnet friheten. Han er fri for kreft. Fri for smerte og fortvilelse. Og veien til friheten gikk vi sammen. Hånd i hånd til siste slutt. 

 

  

Nå er alt over. Jeg kan ikke tro det er sant. Det føles tomt og uvirkelig. Så mange sterke inntrykk har brent seg fast, de svirrer rundt i hodet hele døgnet. 

Aller sterkest står de siste dagene av hans liv. Vi pleide han hjemme. Og alle sammen var samlet hos han. Det var rørende avskjeder. Han øste av sin godhet og gav oss fine ord. Jeg fatter ikke at han hadde overskudd til det. Men de er som gull, de ordene vi bærer med oss videre.

  

Tiden etter begravelsen har vi tilbragt på hytta.  Der har tiden liksom stått helt stille. Jeg har stort sett ligget i hengekøya under bjørka. Når en ligger slik, fullstendig rolig, får en naturen tett innpå seg.

Jeg fikk flotte opplevelser og tenkte straks, dette må jeg si til pappa!

Men det kan jeg jo ikke... Eller kan jeg det?

Jeg forteller han både smått og stort og håper han hører meg. Det føles i alle fall som han enda er helt nær.

 

Med døra på vidt gap

 Bildet ble tatt for noen dager siden. I hyttehagen var det full vår og 19 grader i skyggen.Gullbusken lever i høyeste grad opp til navnet sitt. Det er flott å litte på benken og se gjennom tusen gule blomster og opp på en blå himmel.

Med kjøkkendøren på vidt gap får en hele naturen inn. Flotte farger, sollys og fuglekvitter. Det er et slikt hytteliv jeg elsker å leve!

Solsengen som jeg laget av drivved blir brukt av alle. Her sitter lille-tippa og koser med kainen, jeg sitter her med mine interiørblader og pønsker ut nye idèer. Katten liker også å sitter her og se på småfugler.

Når mørket siger på blir det færre fugler og deste flere flaggermus. De er mindre fine å se på, men gjør jo en svært viktig jobb.
Bålfatet gir oss både lys og varme. Denne kvelden varmer vi blåbær, som ble servert med vaniljekesam. En enkel, sunn og herlig rett som kan anbefales!

Idag er det lille-tippa som har kjøkkentjeneste. Hun steker poteter med godt krydder og urter som hun har plukket i hagen. Hun ble tidlig krøket og er nå en god krok!

Godt å kjenne at det er vår på hytta, og jeg ser frem til mange hyggelige dager på Julibakken denne sesongen.
-Og det er ikke umulig at nye prosjekt dukker opp. Jeg har nemlig litt vanskelig med å sitte stille...

Landlig bad

 På jobb er ingen dag lik den andre. Forrige uke fikk jeg spørsmål om jeg ville lage "vår på badet."
Jeg må velge varer etter hvilken stil som skal presenters. Denne gang var det landlig stil! Det ligger mitt hjerte nær, så det er en fryd å jobbe med!
Jeg blar gjennom diverse interiørblader på let etter inspirasjon, deretter tegner jeg et forslag.

 

Badet består av et plantebord og vasken er et sinkfat. I det lille drivhuset har jeg plassert såper, kluter og en blomst. En landling og røft bad der jeg får skikkelig hyttefølese!

Veggen malte jeg i en behagelig linfarge. Varer laget av røffe materialer har vi mye av, de passer perfekt til den landlige stilen. 

 Vi har en serie håndklær i koksgrått med hvit skrift på. De har jeg hengt på en liten stige. På en åre i taket har jeg hengt lanterner.
Gjett om jeg koser meg med slike kreative oppdrag! Deilig å få male litt, montere, og plukke varer som jeg liker og bruke fantasien. Jeg drømmer meg helt bort.

Nå har vi vært noen dager på hytten. Der kjører jeg også landstil, og kanskje får du se noen bilder derfra også en dag?

Takk for varme hilsner. Jeg blogger litt nå og da. Dette er liksom min frisone... Det gjør godt å få tankene over på noe annet.