En hvitveis til pappa.
Dette er en blomst han er svært glad i. Jeg plukker små butketter som han har ved siden av seg på sykehuset. Rett etter forrige innlegg fikk vi den grusomme beskjed om at hans sykdom har forværret seg. Vi tilbringer nå mye tid sammen med han på sykehuset.
Men en kveld stod jeg ved vinduskarmen. Og da så jeg at frøene allerede hadde kommet opp av jorda. Mange små spirer av håp! Det gjorde så uendelig godt å se!
Jeg tar vare på de små lysglimt som er. Og i håpløsheten har jeg funnet èn ting jeg kan bidra med og som gir meg glede. Jeg lager mat til pappa! Hjemmelaget brød med sunt pålegg blir levert i små koselige poser. Og idag skal jeg inn med deilig middag.
Så godt å gjøre noen når en ellers føler seg helt hjelpeløs.
Denne planten har visst litt lodne legger... Det er kanskje noe som hører våren til...?
"En jord der blomster gror. Kan en ønske mer."
Ønsker deg og dine flotte vårdager!