Vår i luften!

 Jeg er i vårmodus. Jeg er ivrig etter å strikke, male, snekre og jobbe i hagen. Derfor finner jeg ikke så mye tid til blogging nå om dagen. Jeg elsker våren. Jeg skulle så inderlig ønske at pappa fikk være her og oppleve dette. Han var også så glad i denne årsiden. Istedet tørker jeg en tåre, smiler mot vårsolen, og nyter det for pappa også. Jeg tilbringer så mye tid ute som mulig. Nyter fuglesangen, at naturen våkner til liv og at solen varmer.

 Det gjør visst også lillegutt i familien. Nå er jo dette vår første hund, vi har derfor ikke all verden med erfaring. Men det aner meg at det ikke er helt normalt å sitte slik å sole seg...?
Men det er gøy å se at han trives på hytta. Her kan han rusle fritt omkring. Og hit drar vi så ofte vi kan.

 På hytta var det vårlig denne helgen. Vi synes det var deilig å få rake løv, brenne litt kvister og kjenne vårsolen varme. Maten kunne også nytes utendørs. Da er livet deilig!
Jeg var glad for at isen ennå lå på tjernet. Da slipper jeg mas om at vi skal begynne å bade ute. Jeg er ikke helt klar for det enda. Er du?!?

Også på jobb er jeg i vårstemning. Vi har et stort utvalg hagemøbler. Og alt skal på plass i butikken og stæsjes. Det er mye hard jobbing, men utrolig gøy! Så inspirerende (og så fristende!!!) med alle nyhetene som kommer inn.
Lyst å se noe av det?

Familieforøkelse!!!

 En stor nyhet i dagens innlegg. En lillebror med hvite krøller og brune øyne har kommet i hus! Vår familie består nå av 7 medlemmer. Jølle er en weathen terrier, og rasen ble opprinnelig brukt som gårdshund. -Nå mangler jeg bare et lite småbruk og noen høner, så er jeg i mål...!

 Han la straks sin elsk på jernsenga. Så nå har jeg 16,5 kg varmepute på beina når jeg sitter der og koser meg. I vinduskarmen ligger en grisehale... Vi har ikke helt samme smak når det kommer til dekor.
Jølle fant seg til rette fra første dag. Han er veldig glad i både folk og dyr. Kaninen  blir slikket og stellt, den har skikkelig sideskill nå - og en eim av leverpostei. Jeg har nesten samme sveis og duft når jeg går på jobb om morgenen...

 Jeg nyter å gå tur i heia. Jølle er alltid hoppende glad og tar utfordringer på strak arm. Han er stor og sterk og her øver vi for første gang på å dra last. Startet med en stor flaske vann på slep, bare for å venne han til at noe følger etter han.
Vi har også øvd på å bære sekk. Han rusler stolt rundt med to bokser kattemat i bagasjen...

Etter lang tid med sykdom, er det herlig å endelig kjenne at energien er tilbake. Jeg klar for litt oppussing og forandring hjemme. Og jeg er skikkelig klar for vår!!!

Design og energisparing

 Noen ting bare LIKER jeg. Det er noe med designet som tiltrekker meg, og jeg blir glad av å se på det. En slik ting er denne doningen her. Laget av metall, rund og kraftig i formen. Ligner på en amerikansk greyhound-buss.

 Med inspirasjon fra Herlige hjem og hjelp fra lille-tippa, ble denne gamle varmeovnen omskapt til en tøff lampe i stua. Kjempegøy å lage!

 Vi skrudde bort innmaten og monterte sokkel og lyspære inni. Og for et energitips! Før trakk den 2000 W, nå bruker den bare 40!!!

Et artig tilskudd til et hjem som vet å sette pris på gjenbruk! Har du en slik ovn så er det bare å prøve. Liker du ikke å koble strøm, kan du jo løsne toppen og ha den som aviskurv eller håndarbeidskurv!

Gjør det selv!

 Vår i luften og masse virkelyst. Fant ut at akkurat NÅ må jeg ut å kjøpe nye god-stoler.
Det var litt upraktisk. Jeg dro avgråde helt alene, og særlig èn butikk opererer jo med total selvbetjening. Pakkene lå på rad 70-72, ca 1 km å gå gjennom lageret. Pakken var mye større en meg og merket med 34 kg. Værsågod forsynd deg selv.

 -Og jeg skulle ha 2 stk. Det ble svetting og tendens til stygge ord. Mer svetting ble det da jeg måtte kjøre avgårde med stor tilhenger og visste at ingen var hjemme for å hjelpe der heller...
Men du verden en klarer mye om man er sta nok!

 Jeg fikk lempet pakkene ut av bilen og båret dem opp i 2. etasje! Og jeg klarte å snu midt i gata med lang bil og lang tilhenger. Både lyktestolper, nabobiler og postkassestativ står som før. Det er nesten ikke til å tro!

Da var det klar for full ommøblering. Og sent på kvelden kunne jeg sitte ned og puste ut. To herlige sjeselonger ved peisen. Her kan vi se tv, lese bøker - og håndarbeidskurven står like ved.
Husbonden sa han aldri hadde sett noen ha dobbelseng i stua, men virket fornøyd.
Denne helgen er vi på reisefot, men gleder meg til rolige dager og kvelder når vi kan slå oss ned i den nye kosekroken.

Nye tider

 Nå er det på tide å blogge litt om interiør igjen! Her har søte pynteting måtte vike plass for litt mer robuste og røffe saker.  Den nye lampen over salongbordet har nettopp kommet i hus! Det var en fristelse jeg fant på jobb.  Og når jeg lager utstillinger av masse flotte varer, er det ikke til å unngå at en får lyst å gjøre noen forandringer hjemme også.

Jeg synes lampen er kjempekul, har skikkelig sansen for å dra litt industri inn for å skape et mer spennende interiør. Ikke alle har forståelse for mine valg. Det er jo et stort skritt å byttet ut den hvite prismekronen med en TØNNE...! Ja, for resten av huset må jo følge i samme stil. Det er jo forståelig!

 Denne lekkerbiten er jeg også kjempefornøyd med. Sortlakkert og med stoffledning. Ah!
Nå står den og lyser opp i lesekroken vår. Stabel på stabel med interiørbøker og blader. Og så en ny bok til husbonden. "Enkel muring og støping". (Ønsker meg ny peis...)

For noen dager siden fungerte den lille lampen som almennbelysning i stua. Den stod høyt oppe på et skap. Den hvite veggen reflekterte lyset og skapte en fin effekt.
Nå har fruen hatt fri i to dager og vært uhyre effektiv... Har vært flittig med tilhenger, verktøy og visakort. Så nå er ikke stuen til å kjenne igjen...!
Det får det blogges om en annen dag. See you!

Reisebrev

 Må se å bli ferdig med dette reisebrevet mitt, så jeg får blogget om andre ting.
Her er et bilde fra Rio de Janeiro. Vi hadde noen dager her både på ned- og hjemturen. Har jo hørt at Copa Cabana skal være blandt de flotteste strendene i verden. Og godt var det jo å dra fra snøstorm hjemme og komme til 37 grader pluss og bade i lunka sjø. Men Rio var for tøff og skummel for meg. Dette var ikke min by. Bildet er tatt fra Sukkertoppen, Kristusfiguren skimtes på en fjelltopp til høyre. Den lengste stranden til venstre er Copa Cabana. Den var nesten folketom i desember. Men det var fellesferie der i januar, og tusenvis av mennesker der da.

 Julen vår ble noe annerledes dette året. Men pepperkaker fikk vi laget! Jeg hadde med både pepperkakedeig og -former i bagasjen. Småjentene hadde de aldri sett slikt før!
De ble bakt på pizzabrett på gasskomfyren, og spist ute i 40 graders varme. Julestemning? -Nubb.
Jeg hadde med 4 cd-er med julemusikk og vi satt i hagen og spillte og sang til langt på natt. Hos naboen var det fest og høy salsa-musikk. Hos oss var  det Julekveldsvise som slo best an. Alf Prøysen lå jo på hitlistene da familien flyttet til Argentina for 40 år siden...

 Julaften: Etter å ha dusjet i hageslangen som hang under druene, er jeg her på vaskerommet for å stelle meg. Vi dro på katolsk messe på julaften. Ute var det rekordvarme og inne i kirken var jeg nær ved å svime av. Men det var en fasinerende opplevele. Flott og fengende musikk, klapping og gitarspill og folk som sang av full hals. Herlig! Flere hunder labbet rundt i kirken, der var det rom for alle.

 Vi spurte tidlig om hvordan vi skulle feire julaften. "Vi spiser mat om kvelden", var svaret. Vi kjente at både ordet mat og kveld var litt diffust. Så vi ventet i spenning. Vi dekket så fint bord vi kunne ute på gårdsplassen. Tørkerullen ble brettet til fine snipper for anledningen. Her var ikke små mye stæsj som vi er vant med! Faktisk var det overholdet ingenting stæsj!!!
I 22.30-tiden kom en moped  kjørende med et stort, grillet griselår. Det smakte fortreffelig! Ved midnatt ønsket vi hverandre Feliz Navidad og sendte opp raketter. Etterpå gikk vi inn for å se hva Papa Noel, nissen, hadde levert til ungene.

 Det var vanlig å bestille take-away mat. Det var like billig som å lage den selv. Også langs veien satt folk og solgte brød og kaker. Det var jobben deres. Jeg ble mer fasinert av kjøretøyet enn kakene.

 Det var innlagt vann som vi kunne vaske opp med. Ellers kom denne lastebilen flere ganger i uken for å selge drikkevann og soda. Veldig grei ordning.

Jeg er nok i overkant glad i snekring. Derfor tok jeg dette bilde av bygg-shoppen!
Det var siste innlegg om Argentina-eventyret vårt. Flotte minner har vi med. Og mang en tankevekker har turen gitt oss. Vi er mye rikere enn dem og omgir oss med masse flotte ting. Men er vi mer lykkelige...?
Jeg har aldri følt meg mer velkommen og mer tilstede enn under julemiddagen i Argentina. Ute på en pinnestol,  med en take-away gris og en bit tørkerull.

Argentina, del 1

 Jeg var svært spent før avreisen til Argentina. Et land på andre siden av jorden, totalt ukjent for meg.  Men første dag ble jeg hodestups forelsket i dette landet! Det var overveldende inntrykk fra morgen til kveld. Sterke farger, mye varme, livlige mennensker, frodig landskap, mange nye lyder og et flott nytt språk.

 Vi ble satt mange år tilbake i tid. Handel foregikk over disk, alt ble kjøpt i løs vekt. Fra frukt, ost, kattekjeks, krydder og til tobakk og medisin. Trekasser, vekt, kasseapparat og møbler hadde passet fint på en norsk auksjon. Det meste var svært gammeldags.

 Gatene var av grus, og standarden svært variert! Bilparken var ikke til å tro. De fleste kjørte rundt i veteranbiler. Noen manglet både vindu, grill og panser. Det spillte visst ingen rolle. Hvert hus hadde 3-4 store hunder, både for kos og beskyttelse. I tillegg gikk det løse hunder over alt. Og da mener jeg over ALT, inni butikker, på sykehuset, i kirken...

 Vi hadde 3 bikkjer i huset hvor vi bodde. I tillegg kom nabobikkjer og slo følge når vi gikk turer. Vi lærte litt om hundepsykologi, om det å være en leder. Du måtte ikke vise noen form for frykt enten det var store schæfere, boksere eller dobbermann som kom etter deg på tur.
Dette var svært interessant og jeg elsket å gå gur med hundeflokken.

 Bybildet var fasinerende. Sterke farger på de bitte små butikkene. Biler som putret seg avgårde på humpete veier. Mopeder med hele familien på samme sete. Løshunder som satt og betraktet livet mens de stadig klødde bort lopper og lus.
Vi ble kjendiser over natten. Her var ikke vanlig å få besøk av turister. Ryktet spredde seg raskt. De ropte stadig Olà Noruega! etter oss. Og flere kom for å "slå av en prat". Noe som i høyeste grad var  en enveis samtale... Det brydde det seg ikke om. De kysset oss på kinnet og skravlet i vei.

Vi besøkte mange byer, nær og fjern. Vi ville oppleve mest mulig. Men aller best likte jeg hverdagen i dette varme landet. Sykle til butikken og stotre frem det jeg skulle handle. Hilse på skjønne mennesker. Sitte under et tak av druer og lese eller hekle før en skulle inn og sove siesta. Og de mange måltidene på pinnestoler rundt langbordet. Der gikk praten livlig.
De levde under svært enkle kår. Men jeg savnet overhodet ingen ting! Tver imot, jeg gråt mang en tåre da vi skulle dra hjem. Opplevelsene har fått en stor, stor plass i mitt hjerte!!!!