Jeg har alltid vært svak for sink.
Baljer, bøtter og spann fins både ute og inne. Jo eldre de er, jo finere patina!
Men også rusta ting begynner å innta hagen.
Denne bjella fra Krims & Krans er ikke rusta, den ser bare slik ut. Den er nydelig å se på. -Og den dingler som et lite merakkel om vinden er sterk nok...!
Nyinnkjøpt klatrestativ i samme brune farge som klokka. Flotte kruseduller som erteblomstene kan gripe fatt i (når de kommer opp av jorda da...)
Mer brunt. Gammel krukke som mi venninne Anne skulle kaste...
Katten kom hjem med ei levende mus i munnen. Den holdt ungene fanget i det lille rusta huset. Det heter nå musehuset. Det sinkfarga fuglebadet endra fort farge til rust - det også.
-Men det er minst like fint nå som det har rusta!
Eldste dattera fant denne spada da ho var på skoletur i fjellet. Da ho forklarte læreren at mamma er vill etter rust, fikk ho selfølgelig springe hjemom med denne skatten...
Vi besøkte min bror som bodde på en gammel gård. Husbonden fikk øye på dette redselsfulle rotet og gjemte det bak et tre.
Imens labba jeg rundt og tok gården i nærmere øyesyn. -SE! ET NYDELIG MELKESPANN!!!
Nå, mange år senere, rister han ennå på hodet over dette spannet uten bunn. Jeg har gravd det ned i kjøkkenhagen, og synes det er kjempesjarmerende!
Denne lykta er det også en historie bak. Det er også en av skattene vi har gravd frem fra røysa på hytta. (Skrev litt om røysa i mitt forrige innlegg.)
Den ser veldig gammel ut. Den er temmelig skeiv, men i mine øyne...
...nettopp. Veldig sjarmerende...!!!
Takk til alle som kom på kaffibesøk i forrige innlegg. Håper også mange av dere har hatt en hyggelig tur i hagen vår idag!
Og husk: Gammel kjærlighet ruster ikke...



