Reisebrev

 Må se å bli ferdig med dette reisebrevet mitt, så jeg får blogget om andre ting.
Her er et bilde fra Rio de Janeiro. Vi hadde noen dager her både på ned- og hjemturen. Har jo hørt at Copa Cabana skal være blandt de flotteste strendene i verden. Og godt var det jo å dra fra snøstorm hjemme og komme til 37 grader pluss og bade i lunka sjø. Men Rio var for tøff og skummel for meg. Dette var ikke min by. Bildet er tatt fra Sukkertoppen, Kristusfiguren skimtes på en fjelltopp til høyre. Den lengste stranden til venstre er Copa Cabana. Den var nesten folketom i desember. Men det var fellesferie der i januar, og tusenvis av mennesker der da.

 Julen vår ble noe annerledes dette året. Men pepperkaker fikk vi laget! Jeg hadde med både pepperkakedeig og -former i bagasjen. Småjentene hadde de aldri sett slikt før!
De ble bakt på pizzabrett på gasskomfyren, og spist ute i 40 graders varme. Julestemning? -Nubb.
Jeg hadde med 4 cd-er med julemusikk og vi satt i hagen og spillte og sang til langt på natt. Hos naboen var det fest og høy salsa-musikk. Hos oss var  det Julekveldsvise som slo best an. Alf Prøysen lå jo på hitlistene da familien flyttet til Argentina for 40 år siden...

 Julaften: Etter å ha dusjet i hageslangen som hang under druene, er jeg her på vaskerommet for å stelle meg. Vi dro på katolsk messe på julaften. Ute var det rekordvarme og inne i kirken var jeg nær ved å svime av. Men det var en fasinerende opplevele. Flott og fengende musikk, klapping og gitarspill og folk som sang av full hals. Herlig! Flere hunder labbet rundt i kirken, der var det rom for alle.

 Vi spurte tidlig om hvordan vi skulle feire julaften. "Vi spiser mat om kvelden", var svaret. Vi kjente at både ordet mat og kveld var litt diffust. Så vi ventet i spenning. Vi dekket så fint bord vi kunne ute på gårdsplassen. Tørkerullen ble brettet til fine snipper for anledningen. Her var ikke små mye stæsj som vi er vant med! Faktisk var det overholdet ingenting stæsj!!!
I 22.30-tiden kom en moped  kjørende med et stort, grillet griselår. Det smakte fortreffelig! Ved midnatt ønsket vi hverandre Feliz Navidad og sendte opp raketter. Etterpå gikk vi inn for å se hva Papa Noel, nissen, hadde levert til ungene.

 Det var vanlig å bestille take-away mat. Det var like billig som å lage den selv. Også langs veien satt folk og solgte brød og kaker. Det var jobben deres. Jeg ble mer fasinert av kjøretøyet enn kakene.

 Det var innlagt vann som vi kunne vaske opp med. Ellers kom denne lastebilen flere ganger i uken for å selge drikkevann og soda. Veldig grei ordning.

Jeg er nok i overkant glad i snekring. Derfor tok jeg dette bilde av bygg-shoppen!
Det var siste innlegg om Argentina-eventyret vårt. Flotte minner har vi med. Og mang en tankevekker har turen gitt oss. Vi er mye rikere enn dem og omgir oss med masse flotte ting. Men er vi mer lykkelige...?
Jeg har aldri følt meg mer velkommen og mer tilstede enn under julemiddagen i Argentina. Ute på en pinnestol,  med en take-away gris og en bit tørkerull.