Jeg var svært spent før avreisen til Argentina. Et land på andre siden av jorden, totalt ukjent for meg. Men første dag ble jeg hodestups forelsket i dette landet! Det var overveldende inntrykk fra morgen til kveld. Sterke farger, mye varme, livlige mennensker, frodig landskap, mange nye lyder og et flott nytt språk.
Vi ble satt mange år tilbake i tid. Handel foregikk over disk, alt ble kjøpt i løs vekt. Fra frukt, ost, kattekjeks, krydder og til tobakk og medisin. Trekasser, vekt, kasseapparat og møbler hadde passet fint på en norsk auksjon. Det meste var svært gammeldags.
Gatene var av grus, og standarden svært variert! Bilparken var ikke til å tro. De fleste kjørte rundt i veteranbiler. Noen manglet både vindu, grill og panser. Det spillte visst ingen rolle. Hvert hus hadde 3-4 store hunder, både for kos og beskyttelse. I tillegg gikk det løse hunder over alt. Og da mener jeg over ALT, inni butikker, på sykehuset, i kirken...
Vi hadde 3 bikkjer i huset hvor vi bodde. I tillegg kom nabobikkjer og slo følge når vi gikk turer. Vi lærte litt om hundepsykologi, om det å være en leder. Du måtte ikke vise noen form for frykt enten det var store schæfere, boksere eller dobbermann som kom etter deg på tur.
Dette var svært interessant og jeg elsket å gå gur med hundeflokken.
Bybildet var fasinerende. Sterke farger på de bitte små butikkene. Biler som putret seg avgårde på humpete veier. Mopeder med hele familien på samme sete. Løshunder som satt og betraktet livet mens de stadig klødde bort lopper og lus.
Vi ble kjendiser over natten. Her var ikke vanlig å få besøk av turister. Ryktet spredde seg raskt. De ropte stadig Olà Noruega! etter oss. Og flere kom for å "slå av en prat". Noe som i høyeste grad var en enveis samtale... Det brydde det seg ikke om. De kysset oss på kinnet og skravlet i vei.
Vi besøkte mange byer, nær og fjern. Vi ville oppleve mest mulig. Men aller best likte jeg hverdagen i dette varme landet. Sykle til butikken og stotre frem det jeg skulle handle. Hilse på skjønne mennesker. Sitte under et tak av druer og lese eller hekle før en skulle inn og sove siesta. Og de mange måltidene på pinnestoler rundt langbordet. Der gikk praten livlig.
De levde under svært enkle kår. Men jeg savnet overhodet ingen ting! Tver imot, jeg gråt mang en tåre da vi skulle dra hjem. Opplevelsene har fått en stor, stor plass i mitt hjerte!!!!
4 kommentarer:
Hei Marit, litt av en overgang å komme hjem, tenker jeg. Fantastiske farger, sol og sommer, tenker dere har kost dere. Høres utrolig spennende ut, gode minner en aldri glemmer, og sikker mange, mange bilder å kose seg meg i ettertid. Hundene hadde jeg vært livredd, så det hadde nok ikke gått så bra, trives bedre med katter, men disse er vel ikke så gode vaktbikkjer. Fin uke til deg, kos deg, klem fra Mona.
Por donde andaras en Argentina? Un gusto que nos visites, aunque yo no vivo en un pueblo tan pobre, Argentina es preciosa, cariños!!
For en opplevelse dere har hatt.
Reise til et slikt sted, så utfor allfarvei og turistområder. Det kan jeg forstå var flott, men sikkert også litt utfordrende. Gleder meg til å se mer bilder fra turen og alt dere opplevde der. Var vel kaldt å komme tilbake til dette været som er i Norge for tida.
Ønsker deg ei fortsatt riktig god uke :)
Hei Marit! Velkommen hjem igjen - og til den kulden! Brrr. Snøen er i alle fall borte:-)
For en fantastisk ferie dere har hatt. koste meg med innlegget ditt. Men du, de hundene hadde jeg vært redde for - hadde nok klatret opp i hvert eneste tre og ventet til de hadde passert. Skriv flere slike reisebrev - dette var så kjekt å lese om. Flotte bilder. Feiret de jul?:-)
Ha en flott helg! Kos dere.
Stor klem fra Hjørdis
Legg inn en kommentar