søndag 27. januar 2013

Reisebrev

 Må se å bli ferdig med dette reisebrevet mitt, så jeg får blogget om andre ting.
Her er et bilde fra Rio de Janeiro. Vi hadde noen dager her både på ned- og hjemturen. Har jo hørt at Copa Cabana skal være blandt de flotteste strendene i verden. Og godt var det jo å dra fra snøstorm hjemme og komme til 37 grader pluss og bade i lunka sjø. Men Rio var for tøff og skummel for meg. Dette var ikke min by. Bildet er tatt fra Sukkertoppen, Kristusfiguren skimtes på en fjelltopp til høyre. Den lengste stranden til venstre er Copa Cabana. Den var nesten folketom i desember. Men det var fellesferie der i januar, og tusenvis av mennesker der da.

 Julen vår ble noe annerledes dette året. Men pepperkaker fikk vi laget! Jeg hadde med både pepperkakedeig og -former i bagasjen. Småjentene hadde de aldri sett slikt før!
De ble bakt på pizzabrett på gasskomfyren, og spist ute i 40 graders varme. Julestemning? -Nubb.
Jeg hadde med 4 cd-er med julemusikk og vi satt i hagen og spillte og sang til langt på natt. Hos naboen var det fest og høy salsa-musikk. Hos oss var  det Julekveldsvise som slo best an. Alf Prøysen lå jo på hitlistene da familien flyttet til Argentina for 40 år siden...

 Julaften: Etter å ha dusjet i hageslangen som hang under druene, er jeg her på vaskerommet for å stelle meg. Vi dro på katolsk messe på julaften. Ute var det rekordvarme og inne i kirken var jeg nær ved å svime av. Men det var en fasinerende opplevele. Flott og fengende musikk, klapping og gitarspill og folk som sang av full hals. Herlig! Flere hunder labbet rundt i kirken, der var det rom for alle.

 Vi spurte tidlig om hvordan vi skulle feire julaften. "Vi spiser mat om kvelden", var svaret. Vi kjente at både ordet mat og kveld var litt diffust. Så vi ventet i spenning. Vi dekket så fint bord vi kunne ute på gårdsplassen. Tørkerullen ble brettet til fine snipper for anledningen. Her var ikke små mye stæsj som vi er vant med! Faktisk var det overholdet ingenting stæsj!!!
I 22.30-tiden kom en moped  kjørende med et stort, grillet griselår. Det smakte fortreffelig! Ved midnatt ønsket vi hverandre Feliz Navidad og sendte opp raketter. Etterpå gikk vi inn for å se hva Papa Noel, nissen, hadde levert til ungene.

 Det var vanlig å bestille take-away mat. Det var like billig som å lage den selv. Også langs veien satt folk og solgte brød og kaker. Det var jobben deres. Jeg ble mer fasinert av kjøretøyet enn kakene.

 Det var innlagt vann som vi kunne vaske opp med. Ellers kom denne lastebilen flere ganger i uken for å selge drikkevann og soda. Veldig grei ordning.

Jeg er nok i overkant glad i snekring. Derfor tok jeg dette bilde av bygg-shoppen!
Det var siste innlegg om Argentina-eventyret vårt. Flotte minner har vi med. Og mang en tankevekker har turen gitt oss. Vi er mye rikere enn dem og omgir oss med masse flotte ting. Men er vi mer lykkelige...?
Jeg har aldri følt meg mer velkommen og mer tilstede enn under julemiddagen i Argentina. Ute på en pinnestol,  med en take-away gris og en bit tørkerull.

7 kommentarer:

Fjordheim sa...

Ja lykke har ikke mye med økonomi å gjøre. Men å ha det bra med de en er sammen med. Tror jeg.
Det var en veldig uvanlig julaften for oss nordboere. Men en flott opplevelse dere vil leve lenge på.
Ønsker deg ei riktig god uke :)

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Hei Marit!:-) Det er med stor fornøyelse jeg leser dette og et stort smil om munnen og små latterutbrudd:-)
Du beskriver det så levende. Og nok en gang; for en opplevelse. Dette blir aldri glemt! Det var den julen, vil dere si i mange år fremover, og kanskje for resten av livet- hva vet jeg:-) Tusen takk for herlig lesing - føler nesten jeg har fått være der.
Gleder meg til å se tønnen og lampen og alt det andre du har å by på.

Ha en flott uke. Stor klem fra Hjørdis:-)

Bestefars Verksted. sa...

Hei vennen !! Må si det ser ut som dere har hatt en herlig tur !!! Selv uten mye stæsj !!! Og aldri har jeg hørt om take away gris.....heheheeee,jeg ler godt av måten du skriver på !!!! Kjente dere noen her nede ,fra før ? Jeg ble varm om hjertet,da jeg leste om turene med hundene......det var nok det som hadde gledet meg mest,kjente jeg........dyreelsker,som jeg er. Men sær,som jeg er i matveien,spørs det om ikke yndlingsbuksen,hadde glidd lett på,når jeg kom hjem......!!! De kjøretøyene var jammen sjeldne,du.........turte du å sitte på ? I Bulgaria var det akkurat på samme måten......vindusviskerne på bussen ,var lagd av en ståltråd,med colakorker på.........jeg glemmer det aldri........vi lo så vi ristet,hele kjøreturen......når hele familier kom på en moped,i en sinnsyk fart,ja da var vi målløse,for lenge siden.........man får satt ting,i perspektiv,kan man si !!! Dere er nok fulle av minner,ja ;) Sikkert litt rart å komme hjem,og begynne i butikken,omgitt av allt vi bare må ha... :) Kos deg,iallefall,så gleder jeg meg til du skal vise butikknytt !!!! Klem fra et Bodø,i julestemning.........

Nennes sa...

Så flotte bilder, en tur som var super ser det ut som. Mange gode minner :)

Carpe diem!

Klem :)

Kreoline sa...

Spennende tur dere har hatt, med mange minner som sitter resten av livet, og ikke minst hver jul, da kommer julen i Argentina frem. Lykke er hverken penger eller ting og tang, lykke er livet. Har prøvd litt "industri", bl.a. et par lamper, men de ligger her og slenger, de passer liksom ikke inn hos meg. Men det er kjekt med forandringer, du får så mye input fra jobben din, der er du virkelig heldig. Klem fra Mona.

Trines Hus og Hage sa...

Hei på deg!
Dette var virkelig fint å lese. Jeg har lest begge lesebrevene dine nå, og føler jeg fikk et lite innblikk i Argentina og livet der. Jammen ham man godt av en slik tankevekker, jeg skulle gjerne fått oppleve det, og tror de aller fleste hadde hatt godt av å se hvor godt vi har det. Men som du sier, er vi lykkeligere? Svaret er antagelig negativt...
Takk for at du delte fra turen i Argentina i ord og bilder. Det var herlig lesning!

Klem Fra Trine

Tone sa...

Hei Marit. Så kjekt å få være med på reisen din , føler nesten jeg var tilstede på måten du formidler. For en opplevelse og for en plass, og det beste av alt er å besøke noen som bor der, det er da man virkelig får se landet. Jeg fikk en slik opplevelse når jeg var i Afrika, man føler man reiser tilbake i tid, og ser hvor mye man egentlig klarer seg uten. Det gjør noe med en som person, og setter livet litt i perspektiv....
Fin uke til deg:)
Klem fra Tone